lørdag 18. juli 2009

Liten oppdatering herifra...

...ja for er det ikke det ene så er det det andre,eller hva blir det neste....?
Har hatt et tøfft halvår med mannen min sin diabetes som tok litt kontroll over hverdagen vår og sist torsdag altså den 9.juli ble guttungen dårlig. Eller han var frisk og oppegående men tørstet veldig og alt rant rett igjennom. Kjedelig med sånn doflying.
Dette er de samme symtomene som min mann hadde for 20 år siden, da han fikk diagnosen diabetes 1.
Vi målte blodsukkeret til Marius utpå natten, etter 2 turer på do etter leggetid.
Det målte 32,3... (normal verdi er 4-7) Og vi visste umiddetbart hva dette var. Ringte legevakten og måtte komme med en gang. Der bar det videre til Fredrikstad sykehus hvor vi har vært siden.
Min lille gutt som fylte 8 år for en uke siden har fått diabetes 1. Han vil være avhengig av sprøyter resten av livet.
Om ikke hverdagen vår var kaotisk fra før er det iallefall det nå.
Marius er veldig tapper og flink -han setter sprøyter selv, men er avhengig av å bli passet på og få hjelp til å dosere medisinene. Vi har nok en fordel eller to med at vi er så kjent med denne sykdommen. Men allikevel så tærer det på å få den beskjeden om at din sønn har en kronisk sykdom.
Vi har fått perm i helgen og det går fint så langt. Håper at det fortsetter i denne retningen og hverdagen blir litt roligere igjen.... Savner den normale hverdagen, om det idet heletatt finnes en normal hverdag.
Rart hvordan livet blir snudd på hodet over natten....

1 kommentar:

  1. Oj, jeg skjønner godt at du føler livet ble snudd på hodet over natta. Det er jo absolutt ikke noe man ønsker for barnet sitt, at det skal få en kronisk sykdom, men når det nå først har blitt sånn, så må det jo være "trygt" at det er noe dere allerede kjenner godt til og vet å hanskes med i hverdagen deres allerede...Men det er jo likevel helt sikkert en tung beskjed å få. Godt at dere kjente igjen symptomene og fikk han på sykehus.

    Lykke til videre for den vesle gutten deres!

    SvarSlett

Så koselig att du tar deg tid til å legge igjen en kommentar!
Det setter jeg stor pris på :)
Klem fra Anne Marit